গীতা – অধ্যায় ১২ – শ্লোক ১৩-১৪

গীতা – অধ্যায় ১২ – শ্লোক ১৩-১৪

অদ্বেষ্টা সর্বভূতানাং মৈত্রঃ করুণ এব চ ।
নির্মমো নিরহঙ্কারঃ সমদুঃখসুখঃ ক্ষমী ॥ ১২-১৩॥
সন্তুষ্টঃ সততং য়োগী য়তাত্মা দৃঢনিশ্চয়ঃ ।
ময়্যর্পিতমনোবুদ্ধির্যো মদ্ভক্তঃ স মে প্রিয়ঃ ॥ ১২-১৪॥

অদ্বেষ্টা = nonenvious
সর্বভূতানাং = toward all living entities
মৈত্রঃ = friendly
করুণঃ = kindly
এব = certainly
চ = also
নির্মমঃ = with no sense of proprietorship
নিরহঙ্কারঃ = without false ego
সম = equal
দুঃখ = in distress
সুখঃ = and happiness
ক্ষমী = forgiving
সন্তুষ্টঃ = satisfied
সততং = always
য়োগী = one engaged in devotion
য়তাত্ম = self-controlled
দৃঢনিশ্চয়ঃ = with determination
ময়ি = upon Me
অর্পিত = engaged
মনঃ = mind
বুদ্ধিঃ = and intelligence
য়ঃ = one who
মদ্ভক্তঃ = My devotee
সঃ = he
মে = to Me
প্রিয়ঃ = dear.